søndag 12. september 2010

Det er ikke nok lys!



I forrige innlegg hevdet jeg at det billige 50mm objektivet er helt konge. Det verken trekker fra eller legger til. Det gjør deg kreativ. Men det er også nyttig når alt du hadde planlagt går i vasken. Når alt går i stå, er 50'en til å lite på. I dette innlegget viser jeg hva det betyr i praksis. Jeg skulle ta bilder på et utendørs ridestevne med telelinse. Men det regnet så mye at stevnet ble flyttet innendørs. Til en mørk hall der jeg såvidt klarte å se hestene som kom dundrende mot meg. Au, au... Heng med og se hvordan 50'en berget dagen.

På store sportsarrangementer sitter fotografene på rad og rekke, utstyrt med svære objektiver på kameraene sine. De koster skjorta (mange skjorter). Til gjengjeld gjør de jobben bra. Disse bøttene er laget for å fange øyeblikk av tett action som ikke er mulig å fange med normale linser.

Jeg har et sånt objektiv. Ei 300mm telelinse. Den var nettopp pakket ut av eska, skinnende ny og feiende fin, da den ble med meg på ridestevne i den praktfulle Skjomdalen utenfor Narvik på seinsommeren 2009. Jeg skal med en gang innrømme at noen stor actionfotograf har jeg aldri vært. Da jeg fotograferte fotballkamper på slutten av 1980-tallet levde jeg alltid med skrekken for at alle bildene ville bli uskarpe. Titt og ofte kom jeg tilbake til redaksjonen med et kjempebilde av det avgjørende målet... bortsett fra at det var så uskarpt at det ikke kunne brukes. Jeg hatet fotballkamper og all kjeften jeg fikk etterpå av desksjefen.

Men så kom autofokus. Halleluja! Men dessverre litt for seint for meg. Jeg forsvant ut av fotoverdenen rundt 1992 og havnet på universitetet. Så, den kjølige augustdagen i 2009 var faktisk første gang på tjue år at jeg skulle gjøre en seriøs actionjobb med telelinse. Gudskjelov med autofokus.

Selvfølgelig måtte det begynne å regne. Regne mye. Stevnet ble flyttet inn i ridehallen som lå like ved. Den var mørk. Høyt der oppe hang det lysrør, men det var såvidt lyset nådde ned.  Hvordan folk kunne ri der inne fatter jeg fortsatt ikke. Riktignok er synet til en 45-åring ikke lenger helt prima vare, men hvordan kunne disse 14-åringene se godt nok til å styre hestene risikofritt over hindrene?






















Dette bildet lyver ikke. Det regngråe lyset ute ser ut som en stjerneeksplosjon i forhold til det vi hadde å rutte med inne i hallen. Under slike forhold blir det plutselig mindre gøy å fotografere. Den flunkende nye telelinsa trengte mye mer lys enn den fikk til rådighet her inne. Skulle mitt comeback som dårlig actionfotograf gå i dass? "Kanskje like greit", ville nok min tidligere desksjef ha sagt.

Hele poenget med actionbilder er at de skal fryse øyeblikket. For å få til det, når hestene kommer styrtende, må kameraet være stilt inn på minst 1/1000 sekund lukkertid. Det går helt fint under flombelysning, men ikke i halvmørket.

Det er ikke annet å gjøre enn å begynne å regulere på kameraets lysfølsomhet, eller "stille opp ISO'en", som det heter. Nyere kamera er ganske lysfølsomme. Men jo mer en stiller opp ISO'en, jo mer korn og støy blir det i bildet. Detaljer forsvinner. Ansikter mister form. Det hele kan bli en grøt av digital støy. Og hestene, ja de fleste av dem var for sikkerhets skyld mørkebrune og svarte.

Da er vi tilbake til 50mm'en. Fotografens leatherman. I denne grotta av en hall gjaldt bare én ting: Å få tak i mest mulig lys å sende inn på kameraets sensor. Ingen objektiver klarer å suge til seg mer lys enn en 50. Nei, sant nok, du får ikke de tøffe nærbildene fra den. Men du får bilder. Du kan ikke bygge hus med en leatherman men den hjelper deg i knipa, ikke sant?

50mm'en fikk beskjed om å suge alt den maktet av lys. Deretter ble kameraet satt på 3200ISO, som betyr "veldig høy lysfølsomhet". Dette ga meg med nød og neppe en lukkertid på 1/1000s. Klart for fotografering, om enn med hjertet i halsen. Jeg kjente vinden fra dem da hest og rytter kom susende forbi meg, halvannen meter unna.
























Det er lov å spørre, hvorfor ser de siste tre bildene (litt..) bedre og lysere ut enn det forrige som viser hvor mørkt det egentlig var? Svaret er enkelt: Det er ingen lovbestemt sammenheng ute og går her. Vi har alle vært ute for at noen bilder blir altfor lyse eller mørke. Det betyr nødvendigvis ikke at det faktisk var for lyst eller mørkt. Det betyr bare at kameraet ikke var stilt inn helt rett.

Med andre ord avhenger det av innstillingen på kameraet og hvilket fotoutstyr en har tilgjengelig. En kan stille lysfølsomheten på alle kamera, små og store. Men verken digre bøttelinser eller den vanlige zoomen som er i allemannseie, klarer å suge opp nok lys når det virkelig røyner på. Et råd til alle som er våkne etter solnedgang er derfor å skaffe seg en 50mm til speilrefleksen. Den er slett ikke dyr og kan ofte kjøpes brukt, f eks på www.foto.no.

Etter stevnet var det deilig å slippe ut til lyset og den fantastiske nordlandsnaturen. Like nedenfor ridehallen renner Skjomelva forbi. Hestene har en favorittkulp der.























Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails