Langkjøring kan være så kjedelig. Ingenting å finne på. Men motiver avløser hverandre hele tiden, så det er den mest undervurderte fotoanledningen som fins. Som passasjer, vel og merke... Derfor var ikke dette bildet en veldig god ide. Noen sekunder seinere var jeg kun en vill rattmanøver unna å kræsje leiebilen i ei stridsvogn. Men spørsmålet er, blir bilder bra når de tas i fart? Ja visst. Så lenge en er obs på et par ting med kamera og objektiv, som jeg viser i dette innlegget.
Sitter en i høyre forsete på langtur er det ingen ende på potensielle motiver som suser forbi. I alle år satt jeg bare der og tenkte at "hmm.. dette hadde vært spennende å fotografere, så synd at vi kjører rett forbi", inntil jeg for ett års tid siden ganske enkelt begynte å ta bilder i fin fart. Nå overlater jeg mer enn gjerne rattet til andre.
En kan ta nøyaktig like skarpe bilder som ellers. Men husk at vinduet må rulles ned, sommer som vinter. Gjennom ei rute blir de blasse og uten guts.
Dette bildet av ei flott lyssetting av Ofotfjorden er tatt mens vi cruisa avgårde i åtti. Tross farta er bildet er like skarpt som om det var tatt med stativ drilla fast i bakken.
Det er to årsaker til det.
For det første er motivet langt unna, og det forflytter seg omtrent ikke i forhold til bilen i løpet av den lille brøkdelen av et sekund bildet blir tatt. Et autovern i forgrunnen hadde naturligvis blitt helt utydelig. Det følger av dette at det er fordelaktig å bruke telelinse eller zoome inn, sånn at en kommer inn på motivet.
For det andre er bildet skarpt fordi ei kort eksponeringstid er brukt. Dels hjelper det for å fryse motivet, dels hjelper det mot rystelsene i kamera. Hvor kort bør eksponeringstiden være? Vel, jeg har prøvd meg fram på det.
Avstanden til denne holmen er mindre enn til lysspillet på forrige bilde av fjorden, mens farta er omtrent den samme. På det forrige var eksponeringen 1/6400s, som definitivt er overkill. På dette satte jeg tiden til 1/2000, som også er mer enn nok når avstanden er flere meter.
På dette bildet av ei landtunge med naust og ei forlatt campingvogn prøvde jeg 1/500s, med et 105mm objektiv stikkende ut av sideruta.
Fortsatt skarpt på 1/500s? Ja, faktisk. Bare sjekk denne forstørrelsen av en bit av samme bilde.
Noe særlig lavere enn 1/250s ville jeg ikke turt, så lenge skarphet er viktig. Men for all del, hvem sier at skarphet er det eneste forløsende? Lengre eksponeringstider vil gi innslag av rørlighet og fart, som kan være effektfullt og gi en ekstra, men mer uforutsigelig, dimensjon.
En trenger ikke innskrenke seg til telelinser. Når farta er lavere eller dere kjører på småveier er det ikke større problemer å fotografere med normale brennvidder, til og med vidvinkel. Jeg kjørte taxi på den brasilianske landsbygda mens jeg knipsa i vei. Dette ble tatt på humpete vei med 35mm vidvinkel og lukkertid på 1/3200s, og det gikk det smertefritt.
Bottom line: Ha det gøy med kamera på bilturene. Alternativene er å stirre ut av ruta, snakke tull med sjåføren eller høre på dårlige radioprogrammer. Valget sier seg sjøl, eller hur?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar