Min kunstnerdebut

Ha ha, en kunstner er født. Jeg jobber nå med ferdigstilling av en serie på 14 bilder som skal til juryen for noe som heter Interfoto debutantutstilling i Oslo. Vinneren vil høste heder og ære og galleriplass og alt sammen. Joda, sein debutalder... Bildene bør få tale for seg, men intensjonen var å berøre den spesielle stemningen og energien som gravlunder besitter. Her er en sniktitt på fire av bildene.

Jeg har i grunn ikke lyst å si så veldig mye om disse bildene. De fleste bilder er best uten tekst. Men litt bakgrunnsinfo får gå.

Samtlige fotografier er tatt under en periode på et år på en liten gravlund langt ute på bygda i Nordøst-Brasil. Ett kamera og ei linse, en 45mm. Jeg jobbet kun midt på dagen, godt innpakket i klær under ei nådeløs sol. I motsetning til mange fotografer liker jeg godt det intense lyset midt på dagen. Og tro meg, lyset midt på dagen på det ekvatoriske slettelandet er ekstremt!

Arbeidet foran dataskjermen har vært møysommelig og frustrerende. Jeg klarte ikke å få fram den energien som jeg visste lå i bildene. Ting har tatt tid. To år, nærmere bestemt. Teknikken er litt spesiell. Jeg kan godt fortelle deg om den, men da må jeg skyte deg etterpå...

Gravlunder. De har en sterk og udefinerbar energi. Jeg opplever dem nærmest som strålefelt der korsene fungerer som spirituelle antenner. Bildene er et studie av det som er å finne på akkurat denne gravlunden; religiøse symboler og særlig korset, planter, stearinlys, plastikkblomster, hvitkalket mur og mere til.

Interfoto debutantutstilling krever bilder på papir. Heldigvis, får en si. Ei bildefil på en skjerm vil aldri nå en skikkelig print til knærne. Her får du bare se bildefila, men jeg er storfornøyd med printene. De gir meg assosiasjoner til kullstift. Takk Per Martin, for at du tipset meg om Canson sine papirer. Jeg har brukt Canson BFK Rives, et vidunderlig, matt fotopapir. Printeren er en Hewlett Packard B9180.

Da skulle det vel være nok info for selv de mest nerdete.

Det er klart at det er spennende å delta. Svarthvitt kunstfotograf er jo det enhver fotograf egentlig er, ikke sant? Sjansen for å vinne er liten, men den som intet vover intet vinner.