Julaften. Kjøpesenteret holder på å stenge, og sedlene har falt til ro for denne gang. Jula er ei fin tid med mange gode verdier, men jeg kan spare meg for den kommersielle biten. Folk blir ukritiske og tullete, og handelsnæringen vet å utnytte det. VG avslørte 22. desember at Elkjøp pumper opp prisene i uka før jul. For eksempel, en brødrister til 149 kroner kostet plutselig 349.
Kjøpesentrene er på mange måter den nye folkekirka, og låner arkitektoniske virkemidler fra den gamle. Innvendig består de som regel av ett eneste, enormt rom med en flere etasjers høy velving, omkretset av butikkgallerier på flere nivåer. I likhet med gudehuset er dette svære rommet avstengt fra omverdenen. Det er ikke tilfeldig at du sjelden kan se ut av noen vinduer.
Meningen er naturligvis at du skal tre inn i en egen verden, en egen stemning, isolert fra hverdagens mas og plikter, sånn at du kan konsentrere deg om å handle. Enkelte mennesker handterer dette dårlig, og blir hekta på å handle. De handler for opplevelsens skyld, og fordi det fyller dem med en god følelse. De kan ikke riktig forklare den, men den er reell og tilfredsstillende. Den trenger dessuten påfyll. Er du hekta, må du handle på nytt snart.
Dette er sentimenter som overlapper det religiøse menneskets spirituelle forhold til gudehuset.
Jeg liker få senterfasader. De er pompøse og blasfemiske i sin etterligning av det sakrale. Fasaden på bildet over her, av Amfi kjøpesenter i Narvik, syns jeg likevel er ok. Den er nøysom, slank og elegant i materialbruk og linjer.
Bildet du ser er en kompositt av fem eksponeringer, der noen tar vare på høylysene og andre tar vare på de dype skyggene. En slik sandwich av bilder - kalt HDR i fagspråket (High Dynamic Range) - er ofte nødvendig når forskjellen mellom høylys og skygge er for stor til å få plass på en eneste eksponering.
La kreditkortet hvile noen dager og ha ei fredelig romjulstid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar