En ganske liten by

Jeg bor i en ganske liten by. Ganske små byer er ikke som andre byer. Noe skjer med byrommene og hvordan de brukes. Jeg har prøvd ei stund å sette bilder til denne utviklingen.

Mindre byer er praktiske. Avstandene mellom jobb, hjem, butikker, natur og alt annet du trenger er nøyaktig så korte som storbymennesker drømmer om. Til gjengjeld har store byer levende bydeler. Det har sjelden små byer.

Kanskje verre er det at små byer også er i ferd med å snu seg vekk fra sentrum. Folk kjører stort sett gjennom det, på vei til et kjøpesenter eller en idrettshall. Bilen spiller en sentral rolle i dagens småby.

Kommunen planter kanskje noen blomster om våren i sentrum og reiser et lite kunstverk år om annet, men det hjelper ikke mye. Byrom er i ferd med å bli stygge og uviktige. Sentrumsgater fulle av biler, tomme for folk. Fasader eldes og forfaller. Hvem bryr seg om å fikse noe som ingen uansett bryr seg om?

Samtidig er det ikke tvil om at de fleste som bor i ganske små byer trives der. Virkeligheten har mange fasetter.

Jeg har fotografert byen jeg bor i ei stund uten noen annen plan enn å prøve å dokumentere noe av utviklingen på mitt subjektive vis. Bilder har selvfølgelig ingen krav på objektivitet. De kan bare snuble bort i fragmenter.

Disse tjuefem bildene er ei foreløpig greie, 'work in progress'. Uferdige bilder i uferdig rekkefølge i uferdig prosjekt.

Jeg er ikke særlig opptatt av at bilder skal være flotte eller stilige eller teknisk gode. Er ikke engang spesielt opphengt i det enkelte bilde. Enkeltbilder er for lette å feste seg ved, men de spiller i grunn ikke annen rolle enn kapitlene gjør i ei bok eller replikker i et skuespill - små deler som støtter og bygger på hverandre.