fredag 8. oktober 2010

Høst i fjellet

























Høsten er ei herlig tid for naturbilder. Lufta er klar, himmelen er blå og naturen står i brann. Mens en står der med kameraet i handa, hjelper det å se for seg hvordan det ferdige bildet skal bli seende ut. Den berømte naturfotografen Ansel Adams la stor vekt på det. Han kalte det for pre-visualisering. Ikke ulikt sjakk, må en tenke et par trekk framover. Her kommer noen høstbilder, med litt pre-visualisering på kjøpet.

Jeg innrømmer det gjerne. Er blitt latere å gå på fjellet etterhvert. De siste par åra har det blitt med en tur i ny og ne sammen med min gode kamerat Jørn Kåre til den lille fjellbua han har halvannen times gåtur fra bilvei. Men vi er mutters aleine i en fantastisk natur. God mat og mye fliring. Trenger ikke mer.

Lat er egentlig bare fornavnet. Til og med på disse korte turene gidder jeg sjelden å ta med meg mye fotoutstyr. Forrige helg tok jeg bare med meg et enkelt objektiv til kameraet. Timingen var perfekt, vi fikk indian summer og bar-overkropp-temperatur. I oktober, nordpå! Det var bare å gå berserk med kameraet.

Høststormene hadde heldigvis ennå ikke tatt lauvet, og jeg så for meg bilder med sterke farger, dype skygger og god kontrast. Det var min enkle pre-visualisering. Ikke særlig originalt, kanskje.

I praksis er ikke virkelighetens kontraster og farger så sterke som en kunne tro og håpe, sjøl på slike høstdager. I Ansel Adams sin tid medførte det ulike teknikker for framkalling av negativet for å skape de kontrastene en ønsket. I dag heter teknikken photoshop.

Salige Ansel ville ha vært misunnelig på oss. Han var en av de første til å bryte med ideen om at det endelige bildet bør være en nøytral gjengivelse av det du så foran deg. Han ville ha digget photoshop. Men han ville ikke ha gått bananas med spakene, likevel. Alt med måte.

























Fant dette elvelandskapet. Elva blinket i reflekser og trærne hadde fint baklys. Men det dramaet av høstlig fargespill og kontraster som jeg visualiserte inni meg, manglet i grunn. Motivet så litt platt og kjedelig ut. Da er det lett å slenge kameraet over skuldra og rusle videre. Denne gangen kom jeg til å tenke på Ansel Adams og hans evne til å skape gull av gråstein. Tok et bilde som jeg har photoshoppa den veien jeg ville. Det er ikke gull, men er i det minste en påminnelse om at dagens teknikker kan føre oss lenger mot våre visjoner enn vi ofte tror mens kameraet er i handa.


























Apropos reflekser. Like nedenfor bua til Jørn Kåre ligger et fjellvann. Sola gnistret i vannet. Ble stående å se på det, ganske fascinert. Så ikke noen grunn til å rette kameraet mot det, for sterke reflekser har en tendens til å bli seende helt forferdelige ut på bilder. Jeg sitter nok litt fast i ei gammel tid der en ikke sløste med filmen. Men jeg fikk revet meg løs og tatt noen bilder. Jeg visualiserte en dyp blåfarge i vannet og undereksponerte derfor ganske kraftig. Ante ikke hvordan sivene ville komme ut av det, men de overlevde heldigvis.


























Mellom veien og bua ligger denne hytta som eies av en same i området, og jeg har alltid drømt om at den var mi. Den ligger så fantastisk flott til. Den lave ettermiddagssola kom fint inn fra høyre, men etter et testbilde så jeg at himmelen var altfor blek og lys i forhold til hytta og naturen. Det stemte slett ikke med den knallblå himmelen som jeg ønsket å kontrastere til hytteveggen.

Løsningen ble å sette kameraet på stativet (latskap lenge leve, men stativet må med), og ta tre identiske bilder - der ett er for lyst, ett passe og ett for mørkt - og etterpå lage en sandwich av dem, der alle tonene automatisk blir ivaretatt av programvaren. Dette er et hendig triks å bruke i nøden. Jeg gjorde nylig det samme med Sametinget i Karasjok.

Enkelte purister vil gjerne innvende at slikt er juks og fanteri. Diskusjonen er legitim, men om noen så ønsker at himmelen skal være grønn eller gresset blått, er det vel deres privilegium? Om andre ville like det eller ei, blir en annen type diskusjon.

For noen uker siden savnet jeg sommeren, men nå som naturen lukker seg før vinteren er jeg pinadø begynt å savne høsten! Det går nedover...

2 kommentarer:

  1. Ååh, likte spesielt godt de to øverste bildene. Kjempefine høstfarger! Fikk lyst ut på tur nå jeg..
    Fin komposisjon og fine fargekontraster, spesielt på det øverste :)

    Fortsatt fin søndag!

    SvarSlett
  2. Ja ikke sant, det er deilig å ta bilder når været oppfører seg ordentlig :)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails