Til minne om ofrene 22. juli 2011

Fredag 22. juli 2011 vil for alltid stå som en av de mørkeste dagene i Norges historie. Mandagen etter ble ofrene for de groteske handlingene i Oslo og på Utøya minnet over hele landet, først med ett minutts stillhet klokka 12.00 og deretter med fakkeltog om kvelden i så godt som alle byer og tettsteder.

I Narvik sentrum ligger en baby og sover fredelig. På sokkelen står det Fred er Løfte om Fremtid. Vi trenger noen ganger å påminnes hvor verdifull freden er. Narvik er blant de byene som ble satt hardt på prøve, den gang for 70 år siden.

Det er kanskje ikke så rart at mange valgte å tenne lys og legge blomster på spebarnet som ligger der så stille og uskyldig midt mellom trafikkskilt, asfalt og store bygg. Midt mellom alle oss som bor i byen, også. Seint mandag kveld etter fakkeltoget, i det dempede kveldslyset, var det et uendelig vakkert og gripende skue som kunne gi oss bittelitt lindring i nuet og kanskje håp for framtiden.

Fotobøker om byer - 6 favoritter

Jeg liker fotobøker og byer. Fotobøker om byer har jeg altså en del av. Ei god bybok tar oss med på tur dypt inn i byen. Den dropper severdighetene og bretter ut sjela. Den lar oss treffe de som bor der og viser hvordan de lever. Ta oss med på pub, på teater, gatehjørnet, inn i bakgårder og helt inn på soverommet om så. Gode fotobøker bruker ikke deodorant. De lukter levd liv. Det fins heldigvis hundrevis av gode bøker av den sorten. En kan ikke holde oversikten, men blant dem jeg kjenner har jeg noen favoritter. Her er seks av dem:

Ballettens hverdag

I forrige uke hadde jeg på trykk den første fotoreportasjen på ei stund. Fem sider smekkfulle av bilder + hele forsiden av det månedlige gratismagasinet iNarvik. Joda, det var gøy. Magasinet legges i postkassa til alle husstander i Narvik kommune.

Reportasjen hadde tittelen Ballettens hverdag. Ta en kikk om du vil, her er alle sytten reportasjebildene av små og litt større ballerinaer under trening, samt 7-8 upubliserte bilder.

Bryllup i fjæra

I disse bryllupstider... når noen er nygifte – for eksempel hva-var-det-de-het de i England forrige helg – mens andre står midt i planleggingen av sitt kirkebryllup, fikk jeg lyst til å legge ut noen bilder fra det flotteste kirkerommet som fins, nemlig naturen.

I fjor sommer ble jeg invitert til vakre Sommarøy i Troms i bryllupet til to gode venner, Kathrine og Boy. De hadde bestemt seg for at den borgerlige vielsen skulle foregå i fjæra, ut mot storhavet i vest. For en fantastisk opplevelse det ble!

Varmt i været var det vel ikke akkurat. Fem grader og regn, om jeg ikke husker feil. Hvis fingrene til brudgommen ser litt røde ut på bildet, ja så har det sine naturlige årsaker. Men et bryllup er pr definisjon fylt av varme – så temperaturen var det lite å bry seg om.

Her kommer bildeserien jeg tok. Det var et fint opplegg. Først gikk gjestene ned i fjæra. Så, på et signal fra et bukkehorn, dukket brudeparet opp der oppe i lia. Så ble seremonien gjennomført noen få meter fra vannkanten. Det siste bildet i serien er brudebildet som henger på veggen til Kathrine og Boy i Tromsø.

Så får jeg vel drive litt egenreklame: Vet du noen som skal gifte seg og ønsker en steike god fotograf, så er det bare å ringe... :)

Fotoauksjon på Christie's

Fotografiet var den siste av de klassiske kunstarter som ble allment akseptert som kunst, men i dag bytter det hender i auksjonshusene vel så raskt som malerier, skulpturer, smykker, bøker og antikviteter.

8. april avholdt Christie's i London en fotoauksjon, der et berømt portrett av Marilyn Monroe var en av godbitene som gikk under hammeren.

Hva ligger prisene på? Det sies at fotografiet var lavt priset i flere år, sett i forhold til andre kunstformer. Men slik er det nok ikke lenger. Ville du hatt råd til å henge MM på stueveggen? Neppe.

Her er noen av bildene og prisene fra auksjonen.

En ganske liten by

Jeg bor i en ganske liten by. Ganske små byer er ikke som andre byer. Noe skjer med byrommene og hvordan de brukes. Jeg har prøvd ei stund å sette bilder til denne utviklingen.

Jøss, Narvik rådhus fyller 50!

"Jeg synes det er usedvanlig flott, rene FN-bygningen". Brev fra sivilingeniør Kr. Hjellnes i Oslo til ordfører Sverre Øvergaard i forbindelse med innvielsen av Narvik rådhus i 1961.

Jeg vet ikke om det burde feires med fyrverkeri akkurat, men Narvik rådhus fyller 50 år i dag! Byen er for tiden mest kjent som Terra-kommune, men da rådhuset ble bygd var kommunen den mest folkerike i landsdelen og en av de rikeste i landet. Faktisk i en periode den rikeste. Den stramme bygningen nede til høyre i bildet er et monument over en forgangen storhetstid.

Da jeg tilfeldigvis oppdaget denne runde bursdagen for noen måneder siden, dukket nerden opp. Hva var historien bak og hvorfor ble det seende ut som det ble? Ulike kuriøse fakta som er helt unødvendig å vite kom også fram under kildesøkingen. Hvor mye kostet rådhuset å bygge, for eksempel? Og hva ga LKAB i innvielsesgave den 18. februar 1961?

Kåre Kivijärvi - kvænsk trollmann

Mammutsalget åpner nå, og boka 'Kåre Kivijärvi: Fotografier' av kunsthistorikeren Eli Høydalsnes står i katalogen. Jeg har hatt denne boka noen år, og anser den som et must. Den inneholder 55 av bildene hans, samt en introduksjonstekst og kommentarer til hvert enkelt bildene. Her fins både klassikere i svarthvitt og inntil nå upubliserte i farger.

Kåre Kivijärvi (1938-1991) er en helt sentral figur i norsk og nordisk fotografi. I 1971 ble han den første fotografen som ble antatt til den prestisjetunge Høstutstillingen. Kraften, renheten og den monumentale poesien i bildene viste seg umulig å forbigå.

Prosjekt Paulus

Trenger vi religion? Er religion en del av mennesket eller en del av samfunnet? Er den privat eller sosial? Det er nok avhengig av hvordan en definerer trosbegrepet, men ingen tror alene. Å tro er å tilhøre et fellesskap i både dets åndelige og mer jordiske vesen.

Like før jul gjorde jeg et portrettintervju med en major i Frelsesarmeen i Narvik. Armeen er oppegående, men majoren fortalte at flere andre lokale menighetssamfunn bokstavelig talt har dødd ut. Resultatet er at flere menighetshus, kirker og templer trolig står tomme og kalde mens de venter på sin videre skjebne.

Disse lokalene, deres yttervegger, stengte dører, stumme rom og avglemte bibler, bærer vitnesbyrd om samfunn i endring. De var habitater, steder der folk hørte hjemme, der de sjelelige og sosiale behov kunne forenes. Alt dette viskes sakte vekk. Velferdsstatens vekst har heller ikke fart vel med disse protestantiske gruppene.

Hvilke rester av religiøse erfaringer sitter fortsatt der i veggene, mellom veggene? Er det ennå noe der som kan tas og føles på, noe som kan formidle en tidsepoke og liv som ble levd? Har det kulturell eller kunstnerisk verdi? Kan det fotograferes?! Dette er svevende spørsmål som jeg har rotet meg inn i og prøver å ta ned i et nytt fotoprosjekt, med arbeidstittel Paulus.

Mysteriet med kongebildene

Dette bildet av våre kongelige høyheter svarer nok til manges forventninger. Det framstiller dem med den kombinasjonen av verdighet og folkelighet som vi setter pris på. Bildet tilhører en serie bilder som nylig ble frigitt av Slottet, og er tatt av en norsk motefotograf i internasjonal stjerneklasse, Sølve Sundsbø.

Den siste uka har imidlertid debatten løpt. Er bildene gode nok? Mange er litt skuffet, mens noen syns de er flotte. Debatten inneholder også forsøk på å diskutere hvilke kriterier bildene bør vurderes ut fra. Er det strikte regler for klassisk portrett som gjelder, eller kan bildene parfymeres med en dæsj spenstig fashion?

Foreløpig har ingen tatt opp det åpenbare og mest interessante poenget, nemlig at kvaliteten varierer voldsomt fra bilde til bilde. Hvordan kan en så dyktig fotograf gjøre en så ujevn jobb på et så viktig oppdrag? Den som visste det.

Norsk Pressefotografskole

Down memory lane. Her om dagen snublet jeg over et bilde av kullet som gikk ut fra Norsk Pressefotografskole i 1990. Det var Trond Larsen, foran i midten, som hadde funnet bildet inni ei bok og lagt det på Facebook. Jeg har aldri sett det før. Fantastisk!

Skolen lå på Institutt for Journalistikk i Fredrikstad. Den toårige utdanningen ble etablert i 1983 og flyttet til Norsk Journalisthøgskole i Oslo i 1995. Gjennom årene i Fredrikstad produserte den en hel generasjon av landets beste fotojournalister. Noen av de aller beste gikk i dette kullet.

Januarlys med respekt

Jeg er ei pyse. Det var mye bedre å sitte inne i jakthytta denne beinkalde lørdagen i januar og legge en vedpinne i ovnen i ny og ne, enn å stå ute og fikle med kamera og fryse fingerene av seg. Men mørketidslyset tvang meg ut til slutt. Har forresten fotografen lov til å tukle med det naturlige lyset under opptak eller på dataen?

Apple Aperture for kr 439

På Apples splitter nye Mac App Store får du fra i dag av Apple Aperture 3 for 439 kroner! Fryktelig irriterende for alle oss som har betalt det firedobbelte, men en helt uvirkelig bra deal for alle andre.

Slik tar du nyttårsbildet

Nyttårsbilder av raketter er tøft! Også er det ganske enkelt. Du trenger bare å vite det mest grunnleggende om å stille inn kameraet manuelt. Stativ er nødvendig, så klart. Her har du den enkle bruksanvisningen.

Hotell underveis i Narvik

Det har vært mange kalde, klare, gode vinterdager nordpå i desember, perfekt for fotografering med frosne fingertupper. Dessverre har jeg vært fryktelig lite ute med stativet, og må betale med dårlig samvittighet og tapte sjanser.

Har vært ute én kveld, midt i desember var det. Som flere andre fotografer er jeg tiltrukket av byggingen av det nye hotellet i Narvik. Går konstant og gløtter på det. Tenker bilder hver gang...

I forgrunnen til høyre i bildet ovenfor ser vi en liten bit av frigjøringsmonumentet.

På tide å komme seg ut igjen og fryse litt. Det er alltid verd det.

Julefred på kjøpesenteret

Julaften. Kjøpesenteret holder på å stenge, og sedlene har falt til ro for denne gang. Jula er ei fin tid med mange gode verdier, men jeg kan spare meg for den kommersielle biten. Folk blir ukritiske og tullete, og handelsnæringen vet å utnytte det. VG avslørte 22. desember at Elkjøp pumper opp prisene i uka før jul. For eksempel, en brødrister til 149 kroner kostet plutselig 349.

Kjøpesentrene er på mange måter den nye folkekirka, og låner arkitektoniske virkemidler fra den gamle. Innvendig består de som regel av ett eneste, enormt rom med en flere etasjers høy velving, omkretset av butikkgallerier på flere nivåer. I likhet med gudehuset er dette svære rommet avstengt fra omverdenen. Det er ikke tilfeldig at du sjelden kan se ut av noen vinduer.

Meningen er naturligvis at du skal tre inn i en egen verden, en egen stemning, isolert fra hverdagens mas og plikter, sånn at du kan konsentrere deg om å handle. Enkelte mennesker handterer dette dårlig, og blir hekta på å handle. De handler for opplevelsens skyld, og fordi det fyller dem med en god følelse. De kan ikke riktig forklare den, men den er reell og tilfredsstillende. Den trenger dessuten påfyll. Er du hekta, må du handle på nytt snart.

Dette er sentimenter som overlapper det religiøse menneskets spirituelle forhold til gudehuset.

Jeg liker få senterfasader. De er pompøse og blasfemiske i sin etterligning av det sakrale. Fasaden på bildet over her, av Amfi kjøpesenter i Narvik, syns jeg likevel er ok. Den er nøysom, slank og elegant i materialbruk og linjer.

Bildet du ser er en kompositt av fem eksponeringer, der noen tar vare på høylysene og andre tar vare på de dype skyggene. En slik sandwich av bilder - kalt HDR i fagspråket (High Dynamic Range) - er ofte nødvendig når forskjellen mellom høylys og skygge er for stor til å få plass på en eneste eksponering.

La kreditkortet hvile noen dager og ha ei fredelig romjulstid!

Hva i svarte...?

Er det ikke ergelig når bildet som MÅTTE bli bra ble aaaltfor mørkt? Da du var på tomannshånd med George Clooney, Salma Hayek eller... tja, selveste julenissen? AKKURAT når du tar bildet som beviser det utrolige møtet, løfter sannelig han / hun sitt kamera og tar bilde av DEG med blits, SAMTIDIG som din blits IKKE virker, sånn at ditt bilde blir totalt RUINERT?! Før du går inn i depresjonen, bør du vite at det er utrolig hva som kan være bevart av farger og detaljer i det svarte intet. Tips for å berge bilder følger her. Sjekk hvor mye det var mulig å lure ut av dette bildet, forresten.

Se og lær med Nikon

Nikon har nylig lansert et nettsted fylt med info og videotips om bruken av DSLR kameraene deres, inkludert det splitter nye D7000, som kommer til å bli en stor hit.

Fra disse sidene kan en lett søke videre på linser (ahhh for noen herlige linser Nikon har lagd i det siste), kompaktkamera, blitser og alt annet Nikon har i sortimentet.

Kjekt nettsted både for helfrelste nikonister og folk som ikke engang husker navnet på Nikonet sitt!

... sjekk ut Nikondigitutor.

Lykke er ei hengekøye

Ei god bok, et glass vin, ei hengekøye, venner og unger rundt seg. Du fornemmer havbrisen, den lukter salt og stryker huden. Noen forbereder middag på kjøkkenet. I kjøleskapet står det pils. Hverdagen befinner seg på en annen del av kloden. En liten bildeserie fra lykkeland.

(Ikke) gjør dette fra bilen

Langkjøring kan være så kjedelig. Ingenting å finne på. Men motiver avløser hverandre hele tiden, så det er den mest undervurderte fotoanledningen som fins. Som passasjer, vel og merke... Derfor var ikke dette bildet en veldig god ide. Noen sekunder seinere var jeg kun en vill rattmanøver unna å kræsje leiebilen i ei stridsvogn. Men spørsmålet er, blir bilder bra når de tas i fart? Ja visst. Så lenge en er obs på et par ting med kamera og objektiv, som jeg viser i dette innlegget.